I dag er det dagen for å ta fram storslegga igjen. Politikken rører seg, og politikerne blant oss rører også rundt. I dag er John Fredriksen lei av hele skiten. Han får det ikke som han vil. Mange av mine facebookvenner har i sin lyseblå iver hevet seg på og syns verden er for kjip og at John Fredriksen har rett. Jeg syns det blir mye sutring her. Og skrev dette på min profil:
Åhhh nu må dokker ikkje sjå dokker førbalt…. Han John har ikkje skatta og bodd her på mange år, og han sku flagg heim (tel NIS) 5 skip som ikkje hadd gjett ei krona i kassen, før det flagget e like lite “norsk” som Bermuda. Fokuser på det som betyr nokka.
Læs heller Willhelmsens analyse. Han har mange skip i “Norge” …og mange ute.
Om skipsredera hadd fått det som de ville va det ikkje mykje igjen a velfersstaten både blåe og røde vil ha.
Ingen, verken Fredriksen i lenket artikkel har klart å forklare hva det er med hans problemer som gjør han så lei, hvilke rammebetingelser er det som endres i ett sett?
En av mine gode venner, Odd tente selvfølgelig på alle plugger (han bruker å gøre det) og la denne teksten som kommentar på min reaksjon.
Det der var vel kanskje en noe forenklet analyse unge hr. Isaksen
Problemet er ikke personen John Fredriksen, men at vi i dag har et så ekstremt næringsfiendtlig politisk regime som mistror alle former for privat næringsliv på en skremme…nde måte.
Disse “rikingene” sørger for titusener av arbeidsplasser, som i verste fall kan ryke ut av Norge fordi det ikke er nok forustigbarhet fra myndighetene for å drive med slik internasjonal geskjeft som bl.a rederne holder på med. Hva med å snu på flisa, ta bort alt som heter formueskatt ( skatt på skatt) , oppmuntre flere til å starte egne, innovative og levedyktige bedrifter som også kan være internasjonalt konkurransedyktige, og slutte å jage etter dem som VIL legge inn 100 timers arbeidstid i uka for det de brenner for.
Jeg lurer på om vi til slutt bare skal leve av et offentlig Norge uten konkurransekraft når oljen tar slutt om noen tiår.
Jeg begynte på et svar på Fjesboka, men vil heller ta det over hit ettersom det kan trøtte alle dem som ikke bruker FB til diskusjoner.
Men her er mitt svar til Odd.
Spørsmål: hva er det så er så fientlig med dagens ordning, alle sier det, men er det noen som forklarer det? Hvilke rammebetingelser er det som er så fæle? (ingen skatt, refusjon av skatten til sjøfolkene)I forlengelsen av det; bidrar hr. Fredriksen til statskassa? Er han en rollemodell for ditt kjære parti? (Han bor i Limasol eller London) Ja han har ca 1000 ansatte i Norge som alle biddrar, men han har ikke kontor her pga følelser for gamlelandet, men fordi han finner gode hoder her mistenker jeg. Så til de Internasjonale gesjefter. Rederinæringen har det med å kreve “internasjonale betingelser” som på klart språk er ingen eller veldig reduserte skatter. Syns vel egentlig lite synd på dem.
Jeg snakker lite om den vanlige bedrift i Norge og deres problemer, jeg snakker om en internasjonal reder (ære være han for det) som sutrer.
Til dine andre punkt kan jeg for så vidt være enig. (selv i bortfall av formusskatt, og innførsel av en boligskatt isteden, som Wil Willhelmsen ønsker)
Kommer staten løpende etter meg? Jeg jobber og får utbetalt ca 2/3 av mi lønn, og det er mange som gjør akkurat det i det landet jeg lever i.
Noen har funnet ut at vi (vanlige folk) blir jaga hjem fra arbeid klokka 3, og her sitter jeg. Tror kanskje det eksisterer en misoppfattelse av at det gis for lite timer og innsats. Vi har det godt i dette landet, og dermed blir det så usmakelig når man beskriver verden som totalt feil. Noe må vi da gjøre rett med arbeidsledighet på 3% osv.
Olja tar guskjelov slutt en dag, og da kan det hende vi har et omstillingsproblem ja. Vi kan til og med være nødt til å “bygge ned” han stat. Og det kommer til å bli vondt for mange. Men som Finnland på tidlig nittitall og Sverige på seint 90-tall (med sosialdemokratisk regjering) viste, er det mulig å takle kriser og komme ut av det ganske godt, ettersom jeg ikke ser at nordmenn er noe mindre tilpassingsdyktige enn andre folk i Norden. Den pessimismen som brer seg blant folket der ute er for det første ikke til å leve med. Skal vi diskutere dette får vi gjøre det på bakgrunn av det som er mulig å få til. Under krisen for ett år siden var det ikke mange der ute som hadde stor tillit til at vi skulle komme så godt ut av det. NHO mente til og med at hjelpepakkene som regjeringen laga var for små, da var det godt å ha med han stat å gjøre. Det er ikke på tross av olja men på grunn av den at vi (både jeg og Odd) kan bo andre steder enn på østlandet. Det er på grunn av valg som ble gjort tidlig på 60-tallet at jeg kan skilte med utdanning. Valg som i seg selv er fryktelig ulønnsomme for staten, men som gir oss mye god hjernekraft, som vi kanskje måleve på etter olja.
Forklar meg opplyste mennesker om denne næringsfientligheten. Jeg forstår ikke hva som er galt.
Hei Robert.
Jeg skal være den aller første til å bekrefte at vi har det bra i Norge, djevelsk bra faktisk;-)
MEN.
Slik jeg ser det er den største faren med norsk næringspolitikk at den utarmer de “gode krefter” som ønsker å satse i Norge og som er i konkurranse med internasjonale aktører. Det er ikke vanskelig å ha en lav arbeidsledighet når andelen statlige/kommunale arbeidsplasser øker så voldsomt som de gjør i Norge nå.
Jeg tror at den snart “særnorske” formueskatten er EN av de faktorer som gjør at investorer skygger unna Norge til fordel for andre land. Sveriges nåværende regjering hadde som valgløfte for 4 år siden at formueskatten skulle fjernes om de kom til makten, noe de gjorde, og kun 4 uker(!) etter at de var i gang var denne borte. Resultatet var at de fikk tilbake en stor mengde kapitalsterke utflyttede mennesker som igjen ville satse sin arbeidskapital til beste for Sverige.
Har våre rødgrønne regjeringskamerater i det hele tatt løftet blikket for å se om man kunne få en lignende effekt i Norge, hvor sluttsummen for samfunnet ble bedre enn med dagens formueskatt? Tviler dessverre på det, da de ideoligiske skylapper nok ikke tillater slike tanker.
Men det tyngste motargumentet handler om at økt formuesskatt betyr diskriminering av privateid norsk næringsvirksomhet, til fordel for utenlandske og stats- og institusjonseide bedrifter. Det kan ikke virke motiverende for norske gründere og private eiere med store ambisjoner at en utenlandsk eid konkurrent med virksomhet i Norge kan drive med langt gunstigere vilkår.
Norge er snart det eneste landet i Europa som skattlegger næringsvirksomhet på denne måten. Dette er en nasjonal politikk som skyter seg selv i foten. Det finnes ikke en festtale som ikke handler om at vi må finne nye industrielle og teknologiske områder å leve av etter oljen. Da bør det være et åpenbart mål å heve ambisjonene fra festtalenivå, og gjøre det lønnsomt og forutsigbart å starte og drive privat virksomhet. Ingen vet akkurat hvor grensen går for når norske eiere tar med seg verdiene sine og etablerer seg utenlands. Det er høyst usikkert om vi har interesse av å finne det ut.
Norge er i dag på oljedop, i form av at det kommer inn og brukes så store mengder penger som kommer inn fra olsjesektoren at det ikke er et presserende behov for å effektivisere offentlig sektor.
På kort sikt kommer det slike som Robert og meg til gode, i form av at det skapes en etterspørsel for de produkter vi lever av å selge, men hvor lenge varer dette uten et robust og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv?
Jeg betaler min skatt, om ikke med stor glede , men med stor forstålse for at denne er strengt nødvendig for å opprettholde et samfunn av en slik kvalitet som vi har i Norge i dag. Problemet jeg har med dette er at det er dårlige incentiver for å få mer ut av de skattekronene som hver og en av oss betaler.
Ser man f,eks på det store byråkratiet som eksisterer i dag, kan man lure på om det kan være fornuftig i alle nivåer. Et lite eksempel er vilkårene for grundere og eiere/drivere av små aksjeselskap. Disse er i dag blant de dårligste i Europa, som gjør at mange rett og slett gir opp å komme seg gjennom den byråkratiske jungel og hinderløype som ligger der. I dag er dette kun Norge og et par andre land i Europa som fortsatt har revisjonsplikt for selskap med omsetning under 5 mill NOK. Også her kommer oppstartsselskaper og grundere til kort i Norge , ved at kostnader og kompleksitet i en sårbar periode blir unøvendig høye. La oss håpe at Venstre får gjennom sitt forslag for å fjerne denne særkostnaden en gang i framtiden.