Mounir Hamoud, en ypperlig fotballspiller på et ikke helt ypperlig fotballag (mitt lag), velger nå å ikke uttale seg til bodøavisa Avisa Nordland (AN) på ubestemt tid.
Kommentarene til saka i AN er direkte tøvete. Ja vi har ytringsfrihet, men det betyr faktisk og at vi kan la være å uttale seg også. Og det er ikke, som AN skriver, et problem. Mounir har selvfølgelig, på lik inje med alle oss andre, rett til ikke å si noe. Å påstå at dette er et problem bare fordi det er en fotballspiller med en offentlig rolle er rett og slett litt hype av egen viktighet.
For det første; fotball er og blir et spill, og å gi fotballspillere en sånn offentlig rolle er å uthule hva som er viktig med det uviktige. Jada jeg vet om fotballkrigen mellom El Salvador og Honduras, og vet at fotball er mer enn et spill. Hadde det vært sure Siv som hadde sluttet å uttale seg til en avis eller radiostasjon, hadde det vært et poeng å påpeke en offentlig rolle. Men her skiller ikke AN mellom skit og kanel.
For det andre; ytringsfriheten er helt klart noe AN har rett i er viktig, og ja det var helt på sin plass å skrive om det. Det skulle da bare mangle. At noen har et annet syn og surker litt er noe vi må leve med og det kommer til å være der bestandig. AN skal selvfølgelig ikke trykkes etter det en høyreback på Glimt mener er korrekt forhold til hans religion.
Så la Mounir være støtt, indignert og religiøst plaget, men at AN mener det er et ytringsfrihetsproblem er å skyte spurv med kanin.
Forresten: Glimt starter sesongen i Nordlandshallen mot Harstad til helga. Jeg håper Mounir spiller fantastisk som jeg har sett han gjøre før.
Glimt, førr evig!
