Æ e en av de som syns det e synd at de tydelige politikeran ikkje får værme lenger. Han Lars Sponheim e en av favorittan i så måte. Både på snakketøyet, og på innhold. At Venstre blei avspist med to delegata i Storinget e bære utrivelig, ettersom vi treng nån som ikkje e villig tell å svelge FrP kamelen, og som har ei ideologisk førankring som gjør at det første ordet som kommer ut av de ikkje e skattelette.
Jada æ vet at Høyre har sånne folk, men de e (som Arbeiderpartiet) så kåt etter regjeringsmakt, og så ulur at de trur de kan temme Siw sine folk, at det faktisk ikkje går an å gje det partiet stemma.
Æ vil ha nån som kan sei at det ikkje e bra å bruk førr masse penga, men lurt å vente litt (som ei sa: Den som spar, han har) og som kan sei at man ikkje vil sleppe alt man har å lage “revolusjon” fra høyre.
Æ satt og såg på valgsendinga te NRK og TV2 på valgkvelden, og æ syntes det va merkelig at et parti som hadde økt si tellslutning med to mandat og gjort ett godt valg, kunne vær så surken og så lite glad før seiern. At nån andre hadde fått makta e vel bære greit i en konkurranse, som de e så før. At de oppfør sæg som bøllen i klassen overfør alle andre, sjøl mot de de ønska å vær venna me e uførståelig.
Og et anna, kæm i faken e det som ikkje har hørt at ho Siw har stådd å sagt at ho ikkje ville støtte ei regjering av borgerlige som ho ikkje va en del av. Hallo ho har 20 prosent av stemman, det betyr at 80% ikkje vil ha ho. E det vanskelig å førstå? Og vess det e så vanskelig å førstå; kan man slutte å vær så sur.
Norsk politikk har bevegd sæ i retning av et to-fløy-systemet, med et stort Ap på eine sida og et stort FrP/Høyre på andre sida. Det e ikkje bære bra, før de som e borgelig innstilt og samtidig ikkje ønska FrP politikk må det vær ganske lite igjen når man får ho Siw vess man stemm på ho Erna. Det gjer folk lite alternativ, og med få alternativ tell “blokken” e det ikkje rart om folk sett heime..














